Snileposten´s redaksjon

Bak Snileposten er det mange hardtarbeidende unge mennesker. Vår jobb er å rapportere og følge opp alt som skjer før, under og etter LilleStortinget. Redaksjonen består av 8 stolte damer som brenner for å rapportere:

  • Silje Hartold Lillehagen: redaktør fra 2MKA
  • Alida Mortensen: Journalist og politisk rapporter fra 2STBC
  • May Nadi Aung: Journalist og politisk rapporter fra 1STB
  • Samiha Ur-Rehman Khan: Journalist og politisk rapporter fra 1STC
  • Lin-Na Vu: Journalist og politisk rapporter fra 1STF
  • Nathalie Isaksen Borgeng: Foto-journalist fra 2MKA
  • Lotti Horváth:  Foto-journalist fra 2MKA
  • Cecilia Annette Hammitt:  Foto-journalist fra 2MKA

Snilepostens redaktør er svært stolt av redaksjonen:

– Her er det mange talentfulle personer som jobber beinhardt! Fotografene våre tar flotte bilder og redigerer under stort tidspress, det er veldig imponerende. Og så kan vi ikke glemme våre journalister som er rett på sak, og veldig effektive. Samarbeidet mellom oss er førsteklasses og det er vi veldig fornøyde med.

Redaksjonen ser frem til å følge med igjennom de to dagene som er foran oss, og håper på mye spennende å rapportere om.

Første del av plenumsdebatten

Av Lin-Na Vu

Plenumsdebatt & votering blir delt opp i to økter, med en kort pause mellom. I den første delen av plenumsdebatt & votering tok de for seg de tre første sakene.

Den første saken de tok for seg var om beredskapslager for korn. Her er Høyre og Venstre sammen imot støtte om å øke dette. Mens SP, SV, AP og FrP er for dette. Høyre og Venstre er imot dette forslaget grunnet at disse ressursene er bedre brukt andre steder ved for eksempel å styrke matproduksjonen vi har i Norge. De trekker også frem at dette vil være med på å støtte de internasjonale handelsrutene Norge har med andre land, og styrke mattilførselen på den måten. De ser også på dette som en mer bærekraftig løsning på problemet om å løse mulig matmangel. I en replikk kommer det frem at selv om korn er kostbart vil det kreve mer både økonomisk og teknologisk av oppbevaring av fisk, mens korn krever mindre energikrevende anlegg. Flertallet som da er for beredskapslager for korn sier derimot at en krise kan ramme når som helst, slik vi har sett både fra Corona pandemien og nå krigen i Ukraina. De nevner at vi trenger trygghet og forutsigbarhet. Både Russland og Ukraina er øverst på verdens største kronprodusenter, og med krigen stiger prisene. Derfor mener SP, SV, AP og FrP at Norge skal gjenopprette beredskapslageret for korn. For beredskapslager av korn vant med 115 stemmer, altså flertallet, mot 54 stemmer som stemte imot beredskapslager for korn.

I den andre saken de tok opp i den første delen av plenumsdebatt & votering tok de for seg samtykkeloven mange i dag ønsker. Igjen er Høyre og Venstre mot denne saken. De mener politiet og jurister ikke har nok ressurser eller ansatte til å vurdere slike saker, og at en lik lov vil føre til justismord. Norge har valgt å sammenligne seg med andre land, Sverige, Danmark og Frankrike som har samtykkelov, men sammenlignet med dem har Norge hatt innført kriminaliseringen for grov og uaktsom voldtekt i over 20 år, noe de andre landene ikke har. Noe de da mener ikke er greit å sammenligne Norge med disse landene. Representant 68 føyer til med at de ikke ser poenget i hvordan nei til samleie skal føre til justismord. Noe representanten fra Høyre sier seg uenig i fordi det er vanskelig å kunne bevise samtykke. I innlegget for samtykkelov blir det nevnt at samtykke ikke har noe å si i Norge, og at voldtekt i Norge kun blir kategorisert som voldtekt om det inneholder vold, trusler eller doping. I en replikk blir det nevnt at i Sverige har voldtektssaker gått opp med hele 75% etter at samtykkeloven ble innført. Replikken blir tatt imot av justis og beredskapsministeren som mener at flere og økte anmeldelser understreker at en slik lov er nødvendig. Saken ble forkastet med 68 stemmer mot og 62 stemmer for samtykkeloven.

I den tredje og siste saken i den første delen av plenumsdebatt & votering ble selvbestemt abort diskutert og når grensen på dette burde være. På den andre siden mener Høyre, Pasitentfokus og KrF at abortloven bør beholdes slik den er i dag. Dette begrunner de med at etter uke 12 er fosteret ferdig utviklet og at noen kvinner kan kjenne bevegelser fra og med uke 15 og 16. De nevner også at i uke 18 er fosteret så stor at man må gjennomføre aborten som en fødsel. En replikk senere i debatten fra KrF tilføyer at etter uke 12 gjelder ikke beslutningen kun kvinnen, men også fosteret i magen som nå er ferdig utviklet, altså to liv og ikke kun et. Abort er et tema mange har mange meninger om, og disse kom godt frem i denne debatten. Replikk «det er allerede en høy terskel for abort, det er ikke noe kvinner syns er gøy, så vi trenger ikke nemder for å ha en terskel for abort». Både SP, SV, Rødt, Venstre og AP mener at grensen burde utvides til uke 18. De nevner at kvinner som søker om abort etter uke 12 opptil uke 18 får det godkjent uansett. De mener at dette ikke vil være med på å øke antall aborter, men gjør situasjonen for kvinner i en allerede vanskelig situasjon lettere. Saken blir videre vedtatt, og det var 90 stemmer for selvbestemt abort etter uke 18 og 42 stemmer imot selvbestemt abort før uke 18.

Etter tre saker ble det en pause før resten av plenumsdebatt & votering vil fortsette etter pausen, med flere saker.

Partilederdebatten avslutter Dag 1 av LilleStortinget

Av Alida Marie Motensen

Dagens partilederdebatt startet med et åpningsinnlegg fra hver av partilederne. Arbeiderpartiet var den første som fikk komme med åpningsinnlegg:

Arbeiderpartiet forteller at selvbestemt abort til uke 12, som det er nå, er for kort tid til å bestemme seg med uten hjelp fra andre, og arbeiderpartiet vil heller at en kvinne skal få hjelp til denne avgjørelsen etter uke 18.

Arbeiderpartiet rekker også å fortelle at de vil satse mer på kjernekraft, før dem blir avbrutt fordi tiden har rent ut.

Senterpartiet er den neste som skal komme med åpningsinnlegg, og forteller at de mener selvbestemt abort til uke 12, som det er nå, er det riktige ettersom fosteret etter denne tiden vil være levedyktig og også har begynt å føle på smerte.

Senterpartiet trekker også frem at de er imot kjernekraftverk, fremfor å heller satse på hydrokraft.

Dette var regjeringen, videre følger åpningsinnleggene til resten av partiene:

Pasientfokus trekker fram den lite forsvarlige delen av kvinnen sin helse om man skal ta abort etter uke 18. Fordi en kvinne stort sett får godkjenning til abort etter uke 12, ser ikke pasientfokus grunn til å utvide denne perioden.

Fremskrittspartiet åpner sitt innlegg med å si at: «vi er fristilt fra abortloven» og at de heller vil ta for seg kjernekraftverk. Videre legges det frem at FRP vil utbygge kjernekraftverk i Norge. de trekker også frem deres optimisme rundt thorium, ettersom deette er resirkulerbart.

Rødt mener at fristen for abort bør utvides til uke 22 ettersom moren skal kunne bestemme selv. Videre viser rødt til at helsepersonell uansett bør være involvert for å komme med råd til moren, slik at hun skal kunne gjøre den beste avgjørelsen.

Sosialistisk venstreparti (SV) vil at selvbestemt abort bør utvides til uke 22 for å gi kvinnen en større mulighet til å bestemme selv. Med tanke på kjernekraftverk er SV imot dette i Norge for å hindre ulykker forårsaket av dette.

Venstre starter sitt innlegg med å fortelle at de er for å utvide selvbestemt abort. De er  også for avskaffelse av abortnemden ettersom det er rart at «gamle menn» skal bestemme over kvinnens kropp. Miljøkonsekvensen av kjernekraft er alt for stor og utvidingen av thorium er for kostbar til at venstre skal kunne støtte dette.

Høyre mener at kvinnens liv er like viktig som babyens liv, og at selvbestemt abort frem til uke 12 er en fin balanse mellom disse livene. Mtp. kjernekraftverk mener høyre at dette er noe vi ikke bør satse på, men forske mer på for å ligge først i «energikappløpet» som vi ser i verden nå.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil utvide selvbestemt abort til uke 18, for å prioritere kvinners rettigheter. Dette trekker MDG frem som noe vi har vært dårlige på opp gjennom historien. Videre sier dem at kjernekraft er en grønn ressurs, som lager grønn energi og som vi kan lage mye av og selge det til andre land.

MDG får ikke fullført etter som tiden løper ut.

Det siste åpningsinnlegget går til Kristelig Folkeparti (KRF) som starter sitt innlegg med å se at de er imot den nye loven, et barn har rett på liv og det er viktig med en nemd som kan hjelpe en kvinne i en så tøff periode. Kjernekraft er KRF positive til fordi det er næring vi kan utvikle, og «det å takke nei til denne (næringen) er som å takk nei til en ny oljenæring».

Etter åpningsinnleggene er det klart for debatt, og temaene for debatten er abort og kjernekraftverk.

Det førte innlegget kommer fra venstre som tar opp kjernekraft, som venstre nevner at blir fremstilt som et problemfritt alternativ i forhold til hva det faktisk er. Høyre får neste ord og forteller om deres tanker om å kunne forske mer på denne type energi, men i utlandet, dette fordi det er viktig å ha en finger med i spillet, men uten at det skal gå utover befolkningen i Norge. Videre stiller SV spørsmål til det å forske i utlandet, kostnader rundt dette og hvor dyrt vi ser at dette er bare i Norge, noe venstre benytter til å ta opp at de vil være med i EU.

MDG legger til at de mener det ikke faktisk er en reell fare mtp. kjernekraftverk, annet enn at noen mener det ser stygt ut. De utdyper videre hvorfor. Dette svarer høyre på med forslag om avtaler i utlandet fordi befolkningen ikke vil være komfortabel med kjernekraftverk nærme seg.

Rødt legger til at de ikke mener at kjernekraftverk er farlig akkurat nå, men at det er avfallet over tid som er problemet her. SV mener også at risikoen for en større ulykke heller ikke er verdt risikoen. De pressierer at det gjerne blir store ulykker, noe FRP og MDG ikke er enige i.

Videre kommer venstre med et innlegg om abortloven. Venstre nevner da unødvendigheten med å ha en abortnemd ettersom dette antagelig er mest en formalitet. KRF mener det er viktig å ha en utenforstående som kan hjelpe til med å ta beslutninger utafra et objektivt syn. Høyre mener at dette er selvmotsigende i og med at de ikke vil at noen skal bestemme over andres liv, men det er nettopp det en abortnemd gjør med kvinnen.

Videre kommer SV med innlegg om at et barn ikke husker før de er tre år gamle og ettersom det er da barnets «liv» starter må kvinnen bestemme selv fordi kvinnen allerede har et liv. Dette stiller KRF seg kritisk til ut ifra kvinnens tilstand i denne situasjonen. Høyre legger til at man må huske at babyen i uke 18 veier 230g. FRP mener man trenger noen med fagkompetanse før man skal «drepe sitt eget barn»

Videre blir det en spørsmålsrunde hvor det kommer frem at AP vil ha kjernekraftverk fremfor miljøverstingen olje, høyre vil fortsette å borre etter olje, rødt vil heller satse på andre energikilder enn kjernekraftverk, FRP vil ha kjernekraftverk i Norge og Mdg vil heller satse på energikilder som vind, vand og nyere teknologi.

SV vil være humane ved å ta hensyn til kvinnen i abortsaken, Senterpartiet ønsker abortloven som den er i dag, venstre vil ha selvbestemt abort mellom uke 16 og 18, Paientfokus vil ha abortloven som den er i dag og KRF mener at mindreårige som blir gravide er i en «krise» og under en krise kan man ta abort.

Debatten avsluttes med en kort avslutning fra alle lederne, tilsvarende den som ble gitt på starten.

Trontaledebatt med svært viktige temaer

Av Lin-Na Vu

I trontaledebatten tok de for seg mange saker, men det var noen av de som stakk seg ut litt mer enn de andre. Temaer som fylkesgrensene og oppløsning av Viken krigen mellom Russland og Ukraina, et tredje juridisk kjønn, kjernekraft, olje og energi, kontanktstøtte, vaksinepåbud, hijab i politiet og abort. 

Stortingssalen under trontaledebatten (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

I saken om krigen mellom Russland og Ukraina var det mange punkter som dukket opp, men noe alle partiene var enige i var at vi måtte stille opp for Ukraina og hjelpe dem. Rødt mener Norge burde stille med mer kollektiv transport for flyktninger som trenger å komme seg til Norge på tryggest, rasket og enklest mulig måte. SP er også enige i at vi må åpne Norges grenser og ta imot flere flykninger. Likevel mener de at vi må forsvare det norske territoriet og ikke blande oss inn militært. SV mener derimot at vi heller burde stille med humanitær hjelp og bidrag. De mener også da at vi heller burde sende med medisinsk hjelp, mat, drikke og varme klær og pledd. Det blir sagt at om vi hjelper til med et mer humanitært nivå slipper vi misbruk av våpen og brudd på menneskerettigheter. SV har er godt punkt når de nevner at Norge har hatt en lov siden 1959 om at vi har forbud om å sende våpen til land i krig. 

En annen viktig sak partiene tok for seg var om hijabforbudet i politiet. Her var det ulike svar fra AP og FrP. FrP mener at hijab bryter politiets regler for uniformer, og det skaper bekymringer rundt eventuell kvelning. AP mener derimot at det ikke er noe som skal hindre kvinner å kunne følge kulturen sin og kunne jobbe med det yrke de har lyst til. Jobben din skal ikke utestenge deg på grunn av kulturen din, man må kunne beskytte Norge og sin egen kultur, sier AP. 

Det har oppstått mange diskusjoner i media om vi skal legge til et tredje juridisk kjønn eller ikke. Dette var også et tema partiene tok opp. Pasitentfokus støtter denne innføringen og vil at alle skal ha mulighet til operasjon. I Norge er det mangel på operasjonsmuligheter og Pasitentfokus mener derfor at vi når vi får endret dette, vil flere kunne gjennomgå ulike operasjoner de ønsker i forhold til hva de selv vil definere seg som. KrF stiller seg kritisk til dette, og ønsker å hjelpe mennesker med ikke-binær legning, men ikke ved å legge til et tredje juridisk kjønn. De mener dette vil gå store konsekvenser, for barn og unge og i idrett og sport. KrF mener også at ved å innføre et nytt tredje juridisk kjønn vil det bli mye ubehag rundt garderober. Pasitentfokus mener at det ikke vil være noe ubehag når man legger til et nytt tredje juridisk kjønn, fordi da vil det legges til en egen garderobe eget for dem. 

En annen sak man ikke kommer seg vekk fra i media er klima og miljø. AP mener at den tidligere regjeringen vår ikke har tatt til nok tiltak for å hindre klimaendringer og har satt seg nye klimamål på linje med FN-bærekrafts mål. AP nevner at det er viktig å støtte enkelt individer, og at alle må bidra i den grønne dugnaden og leve mer miljøvennlig. «Et sekund av oljebransjens utslipp er det samme som utslipp fra et liv» – replikk til AP. SV synes Norge heller burde opprette et klimafond, for Norge har mer enn nok med penger og ressurser til å kunne bruke på klima, men det blir ikke brukt i høy nok grad. Det blir også tatt frem av SV at bøndene er med på store utslipp av CO2 og må hjelpe til med å kutte de ned. «Hadde klima vært en bank, ville vi allerede vært redde for lengst» avslutter SV representanten. FrP mener Norge da burde starte med kjernekraft, noe Høyre sterkt er imot å bygge ut i Norge grunnet store radioaktivt avfall og at det krever mye isolasjon fra naturen. Rødt har også fått sagt sin mening i denne saken og mener at om AP mener at Norge skal være for folk flest, slik de gjentatte ganger utalte seg for i Trontalen, burde ikke bensinpriser være så høye. Og at vi må bytte om oljepumping med fornybar energi, fort. Her er Rødt og FrP enige, «nok er nok og nå er det vanliges folk tur, strøm er ikke et luksusgode». 

Statsminister i LilleStortinget, Sondre Klokkerud Hella, under trontaledebatten. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Abort er en sak som har pågått i flere år, og som mange har forskjellige formeninger om. Høyre som nettopp satt i regjering vil beholde abortloven vi har hatt siden 1978, som går på selvbestemt abort frem til uke 12 og mener den har funket fint i alle år. Før uke 12 er det kun en kropp det handler om, kvinnen. Etter uke 18 handler det derimot om to individer, to liv. Fosteret har etter 18 uker rukket å utvikle nerver og kan dermed føle smerte. Her ligger Høyre og Pasitentfokus sine meninger på lik linje. Pasitentfokus mener det er unødvendig å utvide til 18 uker i svangerskapet når det bare fører smerte til fosteret og har negative effekter. KrF har et annet ståsted i denne saken og støtter ikke abort, men vil heller fremme en bedre utdanning rundt dette på skolen. «Abort er et medisinsk tiltak, ikke et prevensjonsmiddel» – replikk. 

Trondebatten inneholdt mange saker, noen saker var mer diskuterte enn andre, men ingen av sakene er mindre viktige enn de andre. 

I klima-komiteen ble de enige om at alle over 18 må forholde seg til en utslippskvote, på hvor mye klimagasser de kan slippe ut årlig. I en kommentar fra Sadushimike (Ap) sier hun at dette hjelper med å slippe ut mindre klimagasser og at det kan derfor ha en bra effekt på klima.  

Som sluttkommentarer fra begge ministrene kom det fram at dette intervjuet var svært vellykket. Synne Mangen (olje- og energiminister) sier likevel: «det var noen spørsmål jeg aldri hadde tenkt på før nå.» Som videre trakk ut en kommentar fra Hope Sadushimike (klimaminister): «vi er jo ikke de faktiske ministerne, så det er nok mye av dette vi ikke har tenkt på før.» 

Klimaminister & olje- og energiminister

Av Samiha Ur-Rehman Khan

Dagens siste intervju var med klimaminister Hope Sadushimike (18) fra arbeiderpartiet, og olje- og energiminister Synne Mangen (19), også fra arbeiderpartiet. Intervjuet omhandlet hovedsakelig regjeringens planer videre med tanke på klima og energiproduksjon i Norge. 

Synne Mangen (19) og Hope Sadushimike (18) smiler etter et godt intervju. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Når debattleder spør hvordan regjeringen hadde tenkt å dekke Norges energibehov, men likevel kutte ned på klimagassutslipp, svarer Sadushimike (Ap) at Norge har vært selvforsynte på energi i form av vann lenge, og det tenker regjeringen å fortsette med videre også. Men at dette også er begrenset, så det må utvikles noen andre tiltak. Olje og energi-ministeren legger på til dette og sier at de høye strømprisene kan vise at denne vannenergien ikke er like tilstrekkelig som vi tror, og et alternativ kan være atomkjernekraft. I tillegg til å gradvis fase ut olje- og gassindustrien i Norge. 

Synne Mangen (19) diskuterer bruk av vindmøller. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Vindkraft eller vindenergi kan også være et alternativ, og dette sier Mangen (AP) er noe den sittende regjeringen har startet å bygge. Mer hovedsakelig, havvind. Landvind, eller vindmøller på land er ikke Ap tilhengere av, for dette vil gå utover andre prioriteringer, som naturen og dyreliv. Men dette har også blitt forsket på, og vil mest sannsynlig ikke være tilstrekkelig heller. Derfor tenker olje- og energiministeren at kjernekraften kan dekke dette på en mer bærekraftig måte enn olje og gass. 

Spørsmålet var så om man skulle satse på å senke klimagass-utslipp og CO2 eller naturen. Her sier Mangen (Ap) at dette er et stort dilemma, og de prøver så mye som mulig å ta hensyn til begge. Dermed satser de på kjernekraft. Som, i motsetning til vindkraft, ikke påvirker natur og dyrelivet i Norge fullt så mye. Et annet dilemma som ble tatt opp var om klima eller olje skulle satses på. Da kom det et raskt svar, nemlig klima. Og dette mener Mangen (Ap) kommer veldig godt frem, ettersom alle forslagene Arbeiderpartiet har lagt fram er blitt godt vurdert ut ifra bærekraftighet.  

Hope Sadushimike (18) vil forminske klimautslipp. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

I klima-komiteen ble de enige om at alle over 18 må forholde seg til en utslippskvote, på hvor mye klimagasser de kan slippe ut årlig. I en kommentar fra Sadushimike (Ap) sier hun at dette hjelper med å slippe ut mindre klimagasser og at det kan derfor ha en bra effekt på klima.  

Som sluttkommentarer fra begge ministrene kom det fram at dette intervjuet var svært vellykket. Synne Mangen (olje- og energiminister) sier likevel: «det var noen spørsmål jeg aldri hadde tenkt på før nå.» Som videre trakk ut en kommentar fra Hope Sadushimike (klimaminister): «vi er jo ikke de faktiske ministerne, så det er nok mye av dette vi ikke har tenkt på før.»