-Vi skal løse de store utfordringene, men også de små

Sigurd Brodshaug Østrem snakker om utfordringer foto: Theodor Lundby Eilertsen

Statsminister Sigurd Brodshaug Østrem holdt en tale der hvor han snakket om de viktige preposisjonene regjeringen har lagt fram.   

Vil satse på ungdomens psykiske helse

Østrem vil satse på den psykiske helsen for elever og studenter. Han vil sette en psykolog for hver 500 elv i videregående skoler.  

Klimakrisen er reell

-Regjeringen ser klimakrisen som en av vår tids største utfordringer.  

Østrem vil løse klimakrisen på en god og effektiv måte, samtidig som vi verner vår streke økonomi. Han vil satse på grønne alternativer som vindkart til havs og utbygning av batterifabrikker

-Klimakrisen er omfattende og reell, vi er nødt til å ta tak

Sarah Nordvik snakker om klimakrisen  Fotograf: privat 

Den gode kombinasjonen 

-Jeg ønsker å legge fram proposisjoner som både omhandler bærekraft og miljø generelt, men som også er gunstig for Norge og det norske folk.  

Klima- og miljøminister Sarah Nordvik (V) mener at en god kombinasjon mellom bærekraft og miljø og at det skal være gunstig for Norge og det norske er viktig. Hun vil jobbe for å få fram Venstre sin klimapolitikk. 

Investeringer i framtiden 

Det handler om å investere i framtidssiktet teknologi  

Nordvik mener at å gi støtte til utbygning av batterifabrikker er en bra langstidsinvestering som går det nye og grønnere samfunnet i møte. Hun vil ha 1-2 milliarder kroner til utbygning av batterifabrikker, men på grunn av covid-19 situasjonen så tror hun de vil få betydelig mindre støtte.   

En annen investering hun mener er viktig er å utbygge vindkraft til havs. Norske selskaper planlegger allerede den første havvindpark i Nordsjøen, dette viser at vi kan utnytte de gode ressursene Norge har rundt vindkraft.  

-Norge ønsker å være en del av løsningen

Kristina Johansen, Utenriksminister- og forsvarsminister i høyre tenker at Norge ønsker å være del av løsningen. Veien til de store problemene vi ser globalt, som sult, fattigdom og klimakrisen, er gjennom internasjonalt samarbeid. Hun er veldig opptatt av å effektivisere bistanden slik at den gjør så mye nytte som mulig og når menneskene som trenger det. 

EU avtalen er noe hun er sterkt, for. Hun vill ha en ny folkeavstemning for at folke skal kunne ytre sine meninger om hva de syntes om EU. Hun vill kunne ha en klar dialog med de andre europeiske landene og dette mener hun vill skje gjennom EU. Hun er forkjemper for NATO. Det er veldig viktig å ha gode allianser med andre land. Norge er et veldig lite og utsatt land og er derfor viktig å kunne beskytte det. Hun jobber også for å ha et godt balansert forhold med Russland. Hun tenker det er viktig å vise vår lojalitet til NATO og oppfyller kravene de stiller oss. Dette er ikke et maktspill for Norge, men beskyttelse for det norske folk.

-Vi må ta vare på de innbyggerne vi har

Sigurd Brodshaug Østrem snakker om portforbud på grunn av smitten  Foto: Theodor Lundby Eilertsen 

Nytt tiltak for covid-19

Statsminister Sigurd Brodshuag Østrem (H) mener at det er kritisk å sette et portforbud i denne perioden, han sier at smitten er ganske høyt og dette tiltaket brukes når smitten er kritisk høy.

-Det er ikke ment som en begrensing i folkets hverdag, men heller bruk i korte tidsperioder.  

Regjeringen Østrem har lagt ut en proposisjon med å sette portforbud mellom klokken 18.00 og 6.00 på steder som har særlig høyt smitteutrykk. Regjeringen foreslår en midlertidig lovendring som utgår 01.07.2021. 

Vil ha folkeavstemning

-Regjeringens standpunkt på EU er at vi ønsker en folkeavstemning, og som tradisjonen i Norge tilsier så ønsker vi å lytte til folket.  

Østrem vil at folket skal bestemme om Norge skal inn i EU, hvis folket ønsker å gå inn i EU så vil regjeringen også ønske å gå inn i EU.  

Må styrke nordområdene

Østrem vil beskytte innbyggerne, så han vil styrke nordområdene. Han sier at Russland har siden 2010 gjennomført en storstilt opprustning og modernisering i Arktis. Han mener at Norge må sørge for økt tilstedeværelse og økte militære ressurser i nordområdene. 

-Vil få tilbake hverdagen for studenter

Bismah Ejaz snakker om skole hverdager     Foto: Theodor Lundby Eilertsen

Ny støttepakke for studenter 

-Det regjeringen står for i år er å fremme en skolepolitikk som faktisk bidrar å dekke de utfordringene vi har i dag.  

Forskning- og høyere utdanningsminister Bismah Ejaz (KrF) kjemper for studentene. Hun vil ordne en støttepakke for studentene, Ejaz mener at dette vil gi mer oppfølgning og en sikrere inntektskilde. Støttepakken tilrettelegger for sosiale lavterskeltilbud, psykiske helsetilbud og skape flere jobber på campusene.   

Vil avvikle Kjønnspoeng  

Ejaz vil avvikle kjønnspoeng, hun mener at kjønnspoengene fører til en særbehandling. Hun sier at kjønnspoengene strider med EUs likestillingsdirektiv. Hun vil prioritere andre alternativer enn kjønnspoeng ved høyere utdanning for å oppnå kjønnsbalanse. 

Vil innføre en samtykkelov

Silja Løvoll Knutsen snakker om samtykkelover   Foto: privat  

Justis-, olje- og energiministerminister Silja Løvoll Knusten (KrF) mener at hvis en motvirker grunnleggende nasjonale interesser så burde de ikke ha statsborgerskapet, siden statsborgerskapet er et symbol på tilhørighet og lojalitet til Norge.   

Vil innføre en samtykkelov 

Knutsen vil innføre en samtykkelov, Knutsen mener at samtykkeloven kan tydeliggjøre hvor grensen for voldtekt går. Med en innføring av håper hun at det blir mer voldtektsanmeldelser.  

-I andre land som Skottland som innførte samtykkeloven i 2009, ser vi at det ble doblet antall av voldtektsanmeldelser, og i Sverige har opplevd en 75% økning av antall dømte voldtektssaker etter innføring av samtykkelov i 2018.   

 -Det er viktig for oss å videreføre velferdsstaten til fremtidige generasjoner  

Fortsettelse av petroleumsvirksomhet 

Knutsen vil kutte mer ned på kull for å få ned CO2 utslippet, og siden norsk produksjon av olje og gass har blant de laveste utslippene i verden vil hun fortsette med petroleumsvirksomhet. Hun sier at det fortsatt mulig å ha en olje og gass andel på 33% i 2050 er forenlig med 2 graders målet i Parisavtalen.