Partilederdebatten avslutter Dag 1 av LilleStortinget

Av Alida Marie Motensen

Dagens partilederdebatt startet med et åpningsinnlegg fra hver av partilederne. Arbeiderpartiet var den første som fikk komme med åpningsinnlegg:

Arbeiderpartiet forteller at selvbestemt abort til uke 12, som det er nå, er for kort tid til å bestemme seg med uten hjelp fra andre, og arbeiderpartiet vil heller at en kvinne skal få hjelp til denne avgjørelsen etter uke 18.

Arbeiderpartiet rekker også å fortelle at de vil satse mer på kjernekraft, før dem blir avbrutt fordi tiden har rent ut.

Senterpartiet er den neste som skal komme med åpningsinnlegg, og forteller at de mener selvbestemt abort til uke 12, som det er nå, er det riktige ettersom fosteret etter denne tiden vil være levedyktig og også har begynt å føle på smerte.

Senterpartiet trekker også frem at de er imot kjernekraftverk, fremfor å heller satse på hydrokraft.

Dette var regjeringen, videre følger åpningsinnleggene til resten av partiene:

Pasientfokus trekker fram den lite forsvarlige delen av kvinnen sin helse om man skal ta abort etter uke 18. Fordi en kvinne stort sett får godkjenning til abort etter uke 12, ser ikke pasientfokus grunn til å utvide denne perioden.

Fremskrittspartiet åpner sitt innlegg med å si at: «vi er fristilt fra abortloven» og at de heller vil ta for seg kjernekraftverk. Videre legges det frem at FRP vil utbygge kjernekraftverk i Norge. de trekker også frem deres optimisme rundt thorium, ettersom deette er resirkulerbart.

Rødt mener at fristen for abort bør utvides til uke 22 ettersom moren skal kunne bestemme selv. Videre viser rødt til at helsepersonell uansett bør være involvert for å komme med råd til moren, slik at hun skal kunne gjøre den beste avgjørelsen.

Sosialistisk venstreparti (SV) vil at selvbestemt abort bør utvides til uke 22 for å gi kvinnen en større mulighet til å bestemme selv. Med tanke på kjernekraftverk er SV imot dette i Norge for å hindre ulykker forårsaket av dette.

Venstre starter sitt innlegg med å fortelle at de er for å utvide selvbestemt abort. De er  også for avskaffelse av abortnemden ettersom det er rart at «gamle menn» skal bestemme over kvinnens kropp. Miljøkonsekvensen av kjernekraft er alt for stor og utvidingen av thorium er for kostbar til at venstre skal kunne støtte dette.

Høyre mener at kvinnens liv er like viktig som babyens liv, og at selvbestemt abort frem til uke 12 er en fin balanse mellom disse livene. Mtp. kjernekraftverk mener høyre at dette er noe vi ikke bør satse på, men forske mer på for å ligge først i «energikappløpet» som vi ser i verden nå.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) vil utvide selvbestemt abort til uke 18, for å prioritere kvinners rettigheter. Dette trekker MDG frem som noe vi har vært dårlige på opp gjennom historien. Videre sier dem at kjernekraft er en grønn ressurs, som lager grønn energi og som vi kan lage mye av og selge det til andre land.

MDG får ikke fullført etter som tiden løper ut.

Det siste åpningsinnlegget går til Kristelig Folkeparti (KRF) som starter sitt innlegg med å se at de er imot den nye loven, et barn har rett på liv og det er viktig med en nemd som kan hjelpe en kvinne i en så tøff periode. Kjernekraft er KRF positive til fordi det er næring vi kan utvikle, og «det å takke nei til denne (næringen) er som å takk nei til en ny oljenæring».

Etter åpningsinnleggene er det klart for debatt, og temaene for debatten er abort og kjernekraftverk.

Det førte innlegget kommer fra venstre som tar opp kjernekraft, som venstre nevner at blir fremstilt som et problemfritt alternativ i forhold til hva det faktisk er. Høyre får neste ord og forteller om deres tanker om å kunne forske mer på denne type energi, men i utlandet, dette fordi det er viktig å ha en finger med i spillet, men uten at det skal gå utover befolkningen i Norge. Videre stiller SV spørsmål til det å forske i utlandet, kostnader rundt dette og hvor dyrt vi ser at dette er bare i Norge, noe venstre benytter til å ta opp at de vil være med i EU.

MDG legger til at de mener det ikke faktisk er en reell fare mtp. kjernekraftverk, annet enn at noen mener det ser stygt ut. De utdyper videre hvorfor. Dette svarer høyre på med forslag om avtaler i utlandet fordi befolkningen ikke vil være komfortabel med kjernekraftverk nærme seg.

Rødt legger til at de ikke mener at kjernekraftverk er farlig akkurat nå, men at det er avfallet over tid som er problemet her. SV mener også at risikoen for en større ulykke heller ikke er verdt risikoen. De pressierer at det gjerne blir store ulykker, noe FRP og MDG ikke er enige i.

Videre kommer venstre med et innlegg om abortloven. Venstre nevner da unødvendigheten med å ha en abortnemd ettersom dette antagelig er mest en formalitet. KRF mener det er viktig å ha en utenforstående som kan hjelpe til med å ta beslutninger utafra et objektivt syn. Høyre mener at dette er selvmotsigende i og med at de ikke vil at noen skal bestemme over andres liv, men det er nettopp det en abortnemd gjør med kvinnen.

Videre kommer SV med innlegg om at et barn ikke husker før de er tre år gamle og ettersom det er da barnets «liv» starter må kvinnen bestemme selv fordi kvinnen allerede har et liv. Dette stiller KRF seg kritisk til ut ifra kvinnens tilstand i denne situasjonen. Høyre legger til at man må huske at babyen i uke 18 veier 230g. FRP mener man trenger noen med fagkompetanse før man skal «drepe sitt eget barn»

Videre blir det en spørsmålsrunde hvor det kommer frem at AP vil ha kjernekraftverk fremfor miljøverstingen olje, høyre vil fortsette å borre etter olje, rødt vil heller satse på andre energikilder enn kjernekraftverk, FRP vil ha kjernekraftverk i Norge og Mdg vil heller satse på energikilder som vind, vand og nyere teknologi.

SV vil være humane ved å ta hensyn til kvinnen i abortsaken, Senterpartiet ønsker abortloven som den er i dag, venstre vil ha selvbestemt abort mellom uke 16 og 18, Paientfokus vil ha abortloven som den er i dag og KRF mener at mindreårige som blir gravide er i en «krise» og under en krise kan man ta abort.

Debatten avsluttes med en kort avslutning fra alle lederne, tilsvarende den som ble gitt på starten.

Trontaledebatt med svært viktige temaer

Av Lin-Na Vu

I trontaledebatten tok de for seg mange saker, men det var noen av de som stakk seg ut litt mer enn de andre. Temaer som fylkesgrensene og oppløsning av Viken krigen mellom Russland og Ukraina, et tredje juridisk kjønn, kjernekraft, olje og energi, kontanktstøtte, vaksinepåbud, hijab i politiet og abort. 

Stortingssalen under trontaledebatten (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

I saken om krigen mellom Russland og Ukraina var det mange punkter som dukket opp, men noe alle partiene var enige i var at vi måtte stille opp for Ukraina og hjelpe dem. Rødt mener Norge burde stille med mer kollektiv transport for flyktninger som trenger å komme seg til Norge på tryggest, rasket og enklest mulig måte. SP er også enige i at vi må åpne Norges grenser og ta imot flere flykninger. Likevel mener de at vi må forsvare det norske territoriet og ikke blande oss inn militært. SV mener derimot at vi heller burde stille med humanitær hjelp og bidrag. De mener også da at vi heller burde sende med medisinsk hjelp, mat, drikke og varme klær og pledd. Det blir sagt at om vi hjelper til med et mer humanitært nivå slipper vi misbruk av våpen og brudd på menneskerettigheter. SV har er godt punkt når de nevner at Norge har hatt en lov siden 1959 om at vi har forbud om å sende våpen til land i krig. 

En annen viktig sak partiene tok for seg var om hijabforbudet i politiet. Her var det ulike svar fra AP og FrP. FrP mener at hijab bryter politiets regler for uniformer, og det skaper bekymringer rundt eventuell kvelning. AP mener derimot at det ikke er noe som skal hindre kvinner å kunne følge kulturen sin og kunne jobbe med det yrke de har lyst til. Jobben din skal ikke utestenge deg på grunn av kulturen din, man må kunne beskytte Norge og sin egen kultur, sier AP. 

Det har oppstått mange diskusjoner i media om vi skal legge til et tredje juridisk kjønn eller ikke. Dette var også et tema partiene tok opp. Pasitentfokus støtter denne innføringen og vil at alle skal ha mulighet til operasjon. I Norge er det mangel på operasjonsmuligheter og Pasitentfokus mener derfor at vi når vi får endret dette, vil flere kunne gjennomgå ulike operasjoner de ønsker i forhold til hva de selv vil definere seg som. KrF stiller seg kritisk til dette, og ønsker å hjelpe mennesker med ikke-binær legning, men ikke ved å legge til et tredje juridisk kjønn. De mener dette vil gå store konsekvenser, for barn og unge og i idrett og sport. KrF mener også at ved å innføre et nytt tredje juridisk kjønn vil det bli mye ubehag rundt garderober. Pasitentfokus mener at det ikke vil være noe ubehag når man legger til et nytt tredje juridisk kjønn, fordi da vil det legges til en egen garderobe eget for dem. 

En annen sak man ikke kommer seg vekk fra i media er klima og miljø. AP mener at den tidligere regjeringen vår ikke har tatt til nok tiltak for å hindre klimaendringer og har satt seg nye klimamål på linje med FN-bærekrafts mål. AP nevner at det er viktig å støtte enkelt individer, og at alle må bidra i den grønne dugnaden og leve mer miljøvennlig. «Et sekund av oljebransjens utslipp er det samme som utslipp fra et liv» – replikk til AP. SV synes Norge heller burde opprette et klimafond, for Norge har mer enn nok med penger og ressurser til å kunne bruke på klima, men det blir ikke brukt i høy nok grad. Det blir også tatt frem av SV at bøndene er med på store utslipp av CO2 og må hjelpe til med å kutte de ned. «Hadde klima vært en bank, ville vi allerede vært redde for lengst» avslutter SV representanten. FrP mener Norge da burde starte med kjernekraft, noe Høyre sterkt er imot å bygge ut i Norge grunnet store radioaktivt avfall og at det krever mye isolasjon fra naturen. Rødt har også fått sagt sin mening i denne saken og mener at om AP mener at Norge skal være for folk flest, slik de gjentatte ganger utalte seg for i Trontalen, burde ikke bensinpriser være så høye. Og at vi må bytte om oljepumping med fornybar energi, fort. Her er Rødt og FrP enige, «nok er nok og nå er det vanliges folk tur, strøm er ikke et luksusgode». 

Statsminister i LilleStortinget, Sondre Klokkerud Hella, under trontaledebatten. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Abort er en sak som har pågått i flere år, og som mange har forskjellige formeninger om. Høyre som nettopp satt i regjering vil beholde abortloven vi har hatt siden 1978, som går på selvbestemt abort frem til uke 12 og mener den har funket fint i alle år. Før uke 12 er det kun en kropp det handler om, kvinnen. Etter uke 18 handler det derimot om to individer, to liv. Fosteret har etter 18 uker rukket å utvikle nerver og kan dermed føle smerte. Her ligger Høyre og Pasitentfokus sine meninger på lik linje. Pasitentfokus mener det er unødvendig å utvide til 18 uker i svangerskapet når det bare fører smerte til fosteret og har negative effekter. KrF har et annet ståsted i denne saken og støtter ikke abort, men vil heller fremme en bedre utdanning rundt dette på skolen. «Abort er et medisinsk tiltak, ikke et prevensjonsmiddel» – replikk. 

Trondebatten inneholdt mange saker, noen saker var mer diskuterte enn andre, men ingen av sakene er mindre viktige enn de andre. 

I klima-komiteen ble de enige om at alle over 18 må forholde seg til en utslippskvote, på hvor mye klimagasser de kan slippe ut årlig. I en kommentar fra Sadushimike (Ap) sier hun at dette hjelper med å slippe ut mindre klimagasser og at det kan derfor ha en bra effekt på klima.  

Som sluttkommentarer fra begge ministrene kom det fram at dette intervjuet var svært vellykket. Synne Mangen (olje- og energiminister) sier likevel: «det var noen spørsmål jeg aldri hadde tenkt på før nå.» Som videre trakk ut en kommentar fra Hope Sadushimike (klimaminister): «vi er jo ikke de faktiske ministerne, så det er nok mye av dette vi ikke har tenkt på før.» 

Klimaminister & olje- og energiminister

Av Samiha Ur-Rehman Khan

Dagens siste intervju var med klimaminister Hope Sadushimike (18) fra arbeiderpartiet, og olje- og energiminister Synne Mangen (19), også fra arbeiderpartiet. Intervjuet omhandlet hovedsakelig regjeringens planer videre med tanke på klima og energiproduksjon i Norge. 

Synne Mangen (19) og Hope Sadushimike (18) smiler etter et godt intervju. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Når debattleder spør hvordan regjeringen hadde tenkt å dekke Norges energibehov, men likevel kutte ned på klimagassutslipp, svarer Sadushimike (Ap) at Norge har vært selvforsynte på energi i form av vann lenge, og det tenker regjeringen å fortsette med videre også. Men at dette også er begrenset, så det må utvikles noen andre tiltak. Olje og energi-ministeren legger på til dette og sier at de høye strømprisene kan vise at denne vannenergien ikke er like tilstrekkelig som vi tror, og et alternativ kan være atomkjernekraft. I tillegg til å gradvis fase ut olje- og gassindustrien i Norge. 

Synne Mangen (19) diskuterer bruk av vindmøller. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Vindkraft eller vindenergi kan også være et alternativ, og dette sier Mangen (AP) er noe den sittende regjeringen har startet å bygge. Mer hovedsakelig, havvind. Landvind, eller vindmøller på land er ikke Ap tilhengere av, for dette vil gå utover andre prioriteringer, som naturen og dyreliv. Men dette har også blitt forsket på, og vil mest sannsynlig ikke være tilstrekkelig heller. Derfor tenker olje- og energiministeren at kjernekraften kan dekke dette på en mer bærekraftig måte enn olje og gass. 

Spørsmålet var så om man skulle satse på å senke klimagass-utslipp og CO2 eller naturen. Her sier Mangen (Ap) at dette er et stort dilemma, og de prøver så mye som mulig å ta hensyn til begge. Dermed satser de på kjernekraft. Som, i motsetning til vindkraft, ikke påvirker natur og dyrelivet i Norge fullt så mye. Et annet dilemma som ble tatt opp var om klima eller olje skulle satses på. Da kom det et raskt svar, nemlig klima. Og dette mener Mangen (Ap) kommer veldig godt frem, ettersom alle forslagene Arbeiderpartiet har lagt fram er blitt godt vurdert ut ifra bærekraftighet.  

Hope Sadushimike (18) vil forminske klimautslipp. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

I klima-komiteen ble de enige om at alle over 18 må forholde seg til en utslippskvote, på hvor mye klimagasser de kan slippe ut årlig. I en kommentar fra Sadushimike (Ap) sier hun at dette hjelper med å slippe ut mindre klimagasser og at det kan derfor ha en bra effekt på klima.  

Som sluttkommentarer fra begge ministrene kom det fram at dette intervjuet var svært vellykket. Synne Mangen (olje- og energiminister) sier likevel: «det var noen spørsmål jeg aldri hadde tenkt på før nå.» Som videre trakk ut en kommentar fra Hope Sadushimike (klimaminister): «vi er jo ikke de faktiske ministerne, så det er nok mye av dette vi ikke har tenkt på før.» 

-Resten av landet inneholder også Alta

Av Samiha Khan

Debatten mellom partiet De Røde og Pasientfokus omhandlet temaene psykisk helse og sykehus. Representant fra Pasientfokus var Linnea Bell Larsson (17). Fra Rødt sendte de sin representant Dat-Thinh Do (17).  

I et start-innlegg trekker Larsson (Pf) fram hvordan det er mangel på akuttilbud for de med psykisk lidelse og rusavhengighet, oppe i Alta. Begge tilbudene er noe som sårt trengs. Do (R) sier seg enig i dette, med tanke på at sykehus nå blir færre av i Norge. Noe som gjør det vanskeligere å nå fram til alle som trenger det. I tillegg er det også en pågående sykepleiermangel, som videre gjør det vanskeligere å ta vare på pasienter som faktisk blir innlagt.  

Linnea Bell Larsson (17) argumenterer for Pasientfokus (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Debattleder stiller et spørsmål til Rødt angående Pasientfokus sitt fokus rettet kun mot Alta. Til dette svarer Do (R) at det er bra at sykehuset i Alta får denne hjelpen, og at det er viktig for partiet Rødt også, men at av 169 plasser på stortinget så kan kun en plass gå til dette. For denne saken er jo viktig for mange, men at det ønskes at det kunne vært mer fokus på andre saker også. Larsson (Pf) svarer raskt på dette ved å si at uten den ene plassen på stortinget hadde de ingen. Og at det ikke virker som at de andre partiene ser nødvendigheten i de sakene Pasientfokus stiller sterkt med. 

Larsson (Pf) forteller hvordan det er mangel på både jordmødre og fødeavdeling i Alta, i tillegg til de manglende sykepleierne. Dette får fødende kvinner til å måtte kjøre privatbil i lengre strekninger for å nå et sykehus med jordmødre, og kanskje til og med risikerer de å måtte føde i bilen. Dette bruker Do (R) til å fortelle om Rødt’s ambisjoner om å få lagd flere, men mindre sykehus som spres utover. Slik at både de mer landlige strøkene og byene får tilgang til sykehusplass. 

Dat-Thinh Do (17) diskuterer hvordan diskuterer sosial staus og helse. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Debatten avsluttes med et innlegg fra Rødt om at pasientenes sosiale status eller rikdom kan føre til forskjell i helsetjeneste-tilbud. Derfor vil de heller at sykehus og andre helsetjenester skal styres av staten, slik at forskjellsbehandling ikke skal skje. Debattleder spør Larsson (Pf) hva Pasientfokus tenker om dette, og om det kanskje er lurere å tenke på hele landet. Til dette svarer Larsson (Pf): «Resten av landet inneholder også Alta, som ofte blir glemt av de andre partiene. Så vi er her for å minne om dem også.» 

Etter debatten fikk vi noen små kommentarer fra representantene. Dat-Thinh Do (R) sier han var veldig nervøs, men at alt i alt gikk debatten veldig bra. Linnea Bell Larsson (Pf) var enig i dette og sier det gikk bedre enn forventet.  

For høye strømpriser

Av Alida Marie Motensen

Strømprisene har de siste månedene steget kraftig, noe som påvirker befolkningen i større eller mindre grad. Programlederen for denne debatten innleder derfor debatten med spørsmål om hvordan lederne vil håndtere de høye strømprisene. Med oss nå er vi leder for Sosialistisk Venstraparti Kristoffer Kristiansen Haug og leder for venstre Herman Skaar Holte.

Herman Skaar Holte om strømprisene (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Leder for venstre er den første til å kommentere dette spørsmålet. Han legger frem at venstre sin løsning på dette problemet er å «innføre et maksimalbeløp slik at ikke strømprisene overskrider et visst punkt».

Han fortsetter med å fortelle at de er usikre på hvor denne grensen skal settes, men vil at dette skal kunne gi en generelt lavere pris på strømmen til «folk flest».

Sv er klare på sitt synspunkt til denne saken og ønsker et maksbeløp på 50kr perr kilowatt/timen og vi vil dekke 100% av alt over dette, noe som vil komme til fordel for folk flest.

Venstre legger rakt til:

– Jeg tror vi er enige der

Etterfulgt av venstre:

– Ja vi er ganske enige

Programlederen legger avslutningsvis til spørsmål om hva lederne tenker om å skulle håndtere påvirkningen situasjonen mellom Ukraina og Russland har hatt  på det norske markedet.

Kristoffer Kristiansen Haug og programleder diskuterer løsninger for strømprisene (Foto: Nathalie Isaksen)

Lederen for venstre forteller at han er positiv til at Norge kommer til å tåle denne påvirkningen fint, men at det også er viktig at vi ikke må ut ide boring etter olje for å dekke eventuelle tap. Han legger også til hans mål om at Norge skal kunne selge strøm fra fornybar energi til EU vil gjøre at alle i EU vil få lavere strømregninger. Dette vil også da skje på en «grønn» måte.

Sv sin kommentar er et forlag om en kontantutbetaling til folket, i form av en krisepakke, slik at folket kan stille likt under en slik krise. Slik det er nå er krisepakkene sjeft fordelt, og SV vil heller at folket skal få litt ekstra i slike perioder, og at alle vil ha rå til å takle det.

Burde drivstoffprisene være så høye?

Av Lin-Na Vu

I debatten mellom FrP og SP tok de for seg saken om de økende drivstoff prisene i Norge. FrP stilte med Karl Leo Askvik-Fosshaug (17) og SP stilte med Neha Nagabhirava (17).

Neha Nagabhirava (17) og Karl Leo Askvik-Fosshaug (17) diskuterer drivstoffpriser (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Jacob Hugo stilte som programleder, og startet med å gi ordet til SP som mener at bensinprisene burde være så høye som de er i dag. Dette er noe FrP rister på hodet for og mener er utrolig dumt. Askvik-Fosshaug gjentar seg selv flere ganger der han mener at det er rart SP vil beholde de høyre bensinprisene når de står så tett med bøndene. Bøndene i Norge er avhengige av traktorer for å få gjort jobben sin, men med disse høyre bensinprisene mener FrP at bøndene er avhengige av at partiet deres stiller med hjelp, og ikke fortsetter med de høyre bensinprisene.

Neha Nagabhirava (17) blir stilt spørsmål av programleder Jacob Hugo Åsmul. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Partiene fikk også stilt spørsmålet om hvilke tanker de har om å sitte i regjeringen sammen, noe SP svarer fort på og sier at det er noe de ikke kunne sett for seg med tanke på de ulike politiske synene de har. FrP rister igjen på hodet og mener at innstillingen til SP er bekymringsvekkende. FrP sier at SP er et parti som står midt i det politiske spekteret og derfor deler meninger med FrP. SP svarer raskt at de heller foretrekker å stille seg mer til venstre siden enn høyre siden.

Debatten er kun 5 minutter og har derfor en brå slutt, uten en direkte konklusjon. Snileposten fikk spurt Nagabhirava hvordan hun syntes debatten gikk, og vi fikk et usikker «ja, det gikk greit» tilbake.

– Sammenslåingen til Viken var rett og slett urettferdig!

Av May Nadi Aung

I det første intervjuet presenterte programleder Emma Angelica Thien-Ai Danglé (17) om oppløsningen av Viken. Dette diskuterte Salma M F Saadsalem (16) som er parlamentisk leder for Arbeiderpartiet og William Lindholm (16) som er parlamentisk leder for Høyre.

Salma M F Saadsalem (16) er imot at Viken skal forbli sammenslått.

«Vi i arbeiderpartiet mener at sammenslåingen av fylkene som ble til Viken var rett og slett utettferdig.» I debatten kom Salma frem med sterke meninger med tanke på de som slet av sammenslåingen av Viken knyttet til lange reiseveier. Derfor mener at det å oppløse Viken vil fikse hele situasjonen.

William Lindholm (16) diskuterer er for å holde Viken sammenslått

«Det er uansvarlig å oppløse Viken fylkeskommune NÅ!» forteller William. I motargument mot arbeiderpartiet mener Høyre at oppløsningen vil være unødvendig å bruke 1,4 millioner av skattebetalernes kroner.

Begge synes at med veldig liten forberedelsestid utførte de en god debatt og fikk partiene deres til å komme godt ut av det.

Vår tids største utfordringer

Av Lin-Na Vu

Sondre Klokkerud Hella (18) er statsminister for LilleStortinget 2022, og hadde i dag sin trontale. Her trakk han frem hovedfokusene og de viktigste politiske endringene som kommer opp hos regjerningen for det kommende året.

Sondre Klokkerud Hella (18) i Stortingssalen. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Hella starter talen med å ønske presidenten og alle representanter velkomne, og ønsker at gjennom LilleStortinget vil det arbeides godt. Han håper de vil komme frem til gode løsninger. Hella tar opp blant annet de høye strømprisene og bensinprisene vi har hatt de siste månedene etter jul, og sier at regjerningen ser og hører vanlige folk. «Regjeringen lover å hjelpe vanlige folk når de utsettes for slike kriser, som er større enn dem selv». Hella setter ofte stort trykk på at det nå er de vanliges folk sin tur, og at den nye regjeringen skal jobbe sammen om å få frem alles stemme og at samfunnet skal bli et rettferdig sted for alle. Det sies at det skal bli jevnere og mer rettferdig skattenivå, med gratis skolegang og utdanning ønsker den nye regjeringen at de rikeste skal rekke ut en hånd og hjelpe de vanlige folkene.

Hella tar også frem at vi må ta tak i klimasituasjonen vi står i dag, og sier at «vi nå skal våge å tenke nytt for å besvare vår tids største utfordring». Norge med den nye regjerningen skal nå legge ut 10 milliarder kroner til mer miljøvennlig matproduksjon, gjøre transport i Norge både tryggere, billigere og grønnere. «Det skal bli både enklere og billigere å velge kollektivt samt andre miljøvennlige alternativer». 

Hella under trontaleen. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Noe annet Hella tar opp er at regjeringen ønsker å fjerne privatist ordninger, og rettferdiggjøre skolepolitikken. Det nevnes at alle mennesker skal likestilles og da gjelder det også i skoler, regjeringen ønsker å fjerne eksamen permanent og privatist ordningen. Regjeringen vil nå åpne seg for nye løsninger som kan ta hensyn til de individuelle forskjellene.

Mot slutten nevner Hella raskt at i den nye regjeringen vil de sette alle mennesker likestilt og vil derfor innføre samtykke lov og at alt samleie uten samtykk vil regnes som voldtekt, og vil la kvinner selv bestemme om de vil ta abort frem til uke 18 av svangerskapet. Noe av det siste Hella nevner er at de vil innføre en tredje juridisk kjønnskategori, og vil sikre gode juridiske og medisinske kilder til mennesker som ikke definerer seg som verken mann eller kvinne fra 16 års alderen.

Sondre Kallerud Hella avslutter med en kort oppsummering av ønskene regjeringen har for de kommende årene, før han går av talerstolen og møter varm applaus.

Velkommen til LilleStortinget

Av Samiha Ur-Rehman Khan

Torsdag 17. mars ble Lillestortinget 2022 satt i gang. Programleder Jonathan Le (17) ønsket alle velkommen. Ordet gikk så videre til rektor Øyvind Sørlie som igjen ville ønske alle velkommen til det 8. LilleStortinget som er blitt holdt på Lillestrøm. Etter oppstart i 2014 har det hvert år blitt holdt et tverrfaglig rollespill, hvor en over tredjedel av elevene på skolen er inkludert i en gjenskapning av de demokratiske prosessene i det norske samfunnet.  

Rollespillet vil gå utover to dager, og samle elevene på skolen på tvers av programområder, trinn og klasser. LilleStorting-salen er satt opp slik som den virkelige stortingssalen, og representantene er satt opp etter geografiske områder. Elevene har også blitt tildelt ulike roller i ulike komiteer og partigrupper. Dette vil blande elevene på tre ulike måter, og styrke elevsamholdet på Lillestrøm videregående. Rektor Sørlie sier: -«Tanken er at det styrker Lillestrøm-identiteten til elevene.» 

Rektor Øyvind Sørlie ønsker velkommen til LilleStortinget. (Foto: Nathalie Isaksen Borgeng)

Elever har tatt kontakt med nåværende politikere og blir med det også videre informert om de norske samfunnsprosesser. Sørlie snakket om hvordan demokrati og medborgerskap som et tverrfaglig tema skal gi kunnskap om demokratiets forutsetninger verdier og spilleregler, og har hovedhensikt å gjøre elevene i stand til å delta i demokratiske prosesser. 

For andre år på rad har Tone Wilhelmsen, tidligere stortingspresident og medlem av parti Høyre, blitt invitert til å holde en åpningstale. Wilhelmsen startet med å fortelle om politisk ansvar. Den gleden man kjenner og det ansvaret som følger med det å være folkevalgt er intenst. Politikere skal representere flere enn dem selv, for de skal representere folket. Folket som valgte politikere, som ga dem tillit. Det kan derfor føles et stort ansvar for å gjøre jobben sin på en god måte. 

Tone Wilhelmsen åpner LilleStortinget. (Foto: Nathalie Isakse Borgeng)

Wilhelmsen nevner også den krevende og mørke situasjonen i Øst-Europa. Hvor et demokratisk Ukraina har blitt invadert av en autoritær stormakt. Hun nevner hvordan ulike ukrainske ledere og ministere har besøkt Norge, nemlig for å lære av hvordan vårt demokrati er bygd opp. Wilhelmsen har selv vært og besøkt Ukraina.

Lillestortinget er en utrolig viktig arena. Det at skolen legger til rette slik at elevene lærer og bruker demokratiet i praksis er viktig for demokratiet. Det norske demokratiet blir hele tiden utvikles. For ingen demokrati er ferdiglaget, det må utvikles hele tiden. Det må elevene være med å ta et ansvar for. 

I en avslutnings-kommentar til Snileposten sier rektor Sørlie: «Årets storting kommer til å bli veldig fint, og det tar for seg mange spennende saker som i dag er veldig aktuelle.» Dette er Wilhelmsen også enig i. Hun sier: «Sakene er veldig aktuelle, og det er viktig. For det nytter ikke å gi oppgaver som ikke er relevante. Og gjennom en slik praktisk oppgave håper jeg elevene vi lære masse.»  

Proposisjonene til årets LilleStorting

Årets proposisjoner er ferdigstilt! Departementene har til sammen kommet opp med 22 aktuelle proposisjoner, som skal diskuteres under LilleStortinget 17-18. mars. 

Statens kontor har lagt frem den første proposisjonen om økning av statens inntekter. Finansdepartementet har lagt frem to proposisjoner som omhandler fast strømpris og beskatning av strømpriser. 

Utenriks- og utviklingsdepartementet vil i år være svært relevante grunnet konfliktene vi står ovenfor i dag. Departementet ønsker et konsulat i Kabul, økt bistand til Afghanistan og økt bistand og mottak av flyktninger fra Ukraina. 

Forskings- og høyere utdanningsdepartementet vil legge frem en proposisjon om studiefinansiering. Kunnskapsdepartementet vil videre legge frem proposisjoner som omhandler endring i eksamensformen og privatistordning/opptak til høyere utdanning. 

Samtykke lov er et av proposisjonene som har stått sentralt i de fleste LilleStortingene, og justis- og beredskapsdepartementet vil stå for dette i år. 

Olje og energidepartementet vil diskutere kjernekraft i Norge, og videre ønsker hav-, land og matdepartementet lov om klimavennlig mat produksjon. 

Nærings- og kommunaldepartementet vil ta opp oppløsningen av Viken fylkeskommune, noe som lenge har vært et viktig tema. 

Helse og omsorgsdepartementet har i år to proposisjoner: Utvide grense for selvbestemt abort til uke 18 og vaksineplikt. Disse proporsjonene forventes å skape store debatter, noe vi har sett tidligere i LilleStortinget. Arbeid-, inkludering- og samferdselsdepartementet vil legge frem en proposisjon angående offentlig ansvar for persontogtrafikken. Barne- og familiedepartement står for to interessante proposisjoner. Første proposisjonen omhandler fjerning av kontantstøtte og reduksjon av foreldrebetaling i Norge. Andre proposisjonen vil diskutere behandlingstilbud til barn og unge med psykiske lidelser. Vi så allerede i partilederdebatten av psykisk helse var et svært engasjerende tema. 

Sist, men ikke minst, legger kultur og likestillingsdepartementet frem proposisjon om et tredje juridisk kjønn. 

Vi forventer svært engasjerende debatter under årets LilleStorting og mye god læring. Selve LilleStortinget vil dekkes av oss i Snileposten, og streames på skolens YouTube-kanal.