Plenumsdebatten og dens resultater!

by Adele Mowinckel | Mar 18, 2022 | Plenumsdebatt

I siste del av plenumsdebatten var sakene 4 til 25 opp for votering. 5 av sakene ble fjernet på grunn av enstemmig votering i komiteene og tidspress. 

Innstilling fire var fra klima- og miljøkomiteen, angående personlige klimakvoter. Mindretallet var for, og bestod av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Flertallet var imot, og bestod av Venstre, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Innstillingen ble forkastet etter lang diskusjon, men med knapp margin. 62 stemmer ble talt for og 68 ble talt imot. Dermed ble det ikke innviklet noen personlige klimakvoter for personer over 18. 

Innstilling fem kom fra nærings- og kommunalkomiteen, angående oppløsning av Viken fylkeskommune. Flertallet var for, og består av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt, Pasientfokus og Sosialistisk Venstreparti. Mindretallet var imot og bestod av Kristelig folkeparti, Miljøpartiet de Grønne og Høyre. I denne saken var det også heftig diskusjon, men med innbyggernes vilje i tankene og en flertallsvotering på 90 stemmer mot 42, ble saken vedtatt. 

Innstilling nummer seks kom fra arbeid-, inkludering- og samferdselskomiteen, med saken om hijab skulle være lov i politiet. Flertallet var for hijab i politiet, med partiene Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne, Venstre og Rødt. Mindretallet var uenige, og bestod av partiene Høyre og Fremskrittspartiet. Denne saken hadde en av dagens heftigste debatter, hvor en representant til og med kom med en replikk som sa: «Det er ingen som tvinger dem (kvinner som bruker hijab) til å bli med i politiet, i tillegg til at turban er heller ikke lov. Så her ser jeg ikke poenget med å gjøre hijab lovlig (i politiet).» Etter den lange debatten, ble voteringa holdt og stemmene talt. Innstillingen ble til slutt vedtatt.  

Innstilling nummer sju, fjerning av kontantstøtte og reduksjon av foreldrebetaling i barnehage, kom fra barne- og familiekomiteen. Høyre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet de Grønne var imot dette, og ble mindretallet. Sosialistisk venstreparti, Rødt og Arbeiderpartiet var enige i innstillingen, som gjorde dem flertallige. Denne saken hadde en veldig liten debatt, og nærmest umiddelbart ble det holdt en votering. Saken ble vedtatt med et flertall på 105 til 29 stemmer. 

Innstilling åtte kom igjen fra arbeid-, inkludering- og samferdselskomiteen, angående personlig ansvar for persontogtrafikken. Mindretallet var imot innstillingen, og bestod av Høyre og Fremskrittspartiet. Flertallet, som var for innstillingen, bestod av Arbeiderpartiet, Venstre, Rødt og Miljøpartiet de Grønne. Igjen ble ikke saken diskutert så altfor mye, men ble vedtatt etter kun ett innlegg fra mindretallet. 

Innstilling nummer ni var en av dagens mest kontroversielle saker, nemlig innføring av et tredje juridisk kjønn. Innstillingen kom fra kultur- og likestillingskomiteen, og hadde støtte fra et flertall. Rødt, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Pasientfokus, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti var alle for. Partiene Høyre og Kristelig Folkeparti var dermed de eneste imot innføring av et tredje kjønn. Saken ble til slutt vedtatt etter lang debatt. 

Innstilling nummer ti kom fra utenriks- og utviklingskomiteen, og omhandlet opprettelse av konsulat i Kabul, Afghanistan. Flertallet var enige i å opprette et slikt konsulat, med partier som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre i spissen. Mindretallet, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, var imot en slik opprettelse. Noen av mindretallets argumenter gikk ut på at en slik opprettelse av konsulat i Kabul vil bety en anerkjennelse av Taliban som regime. Dette var ikke opposisjonen helt enige i. Igjen ble innstillingen vedtatt etter flere runder med replikkveksling. 

Innstilling nummer 11 ble satt fram av helse- og omsorgskomiteen, som ville innføre et vaksinepåbud i Norge. Flertallet i stortinget stilte for, mens mindretallet var uenige. Det var mye snakk om korona og pandemien som fortsatt er ute og herjer. Religion og livssyn ble trukket inn, i tillegg til rettigheter over egen kropp. En representant fra Høyre (151) og en representant fra Venstre (94) mente det ikke var riktig at regjeringen tvang en slik avgjørelse på folket, men ble møtt med en kommentar fra representant (68) som spurte hvordan Høyre mente det var rett at folket skal kunne velge hvem som vil ta vaksine, men ikke la folket ha et tredje kjønn. Saken ble forkastet, men med liten forskjell i antall stemmer. 

Innstilling 12 var en av dagens korteste, og omhandlet beskatning og strømmetjenester. Finanskomiteen var de som la fram denne saken, og mente utenlandske strømmetjenester også burde betale skatt for å sende i Norge. Dette var flertallet enige i, og saken ble så vedtatt.  

Innstilling 13 ble også lagt fram av finanskomiteen, og var angående maksimalpris på strøm. Denne saken hadde et mindretall som var for en maksimalpris på strøm, men flertallet mente dette ikke var riktig. Flertallet var enige i at noe måtte gjøres, men at en maksimalpris ville gå utover folket. Saken ble vedtatt, og maksimalpriser på strøm blir beholdt. 

Innstilling nummer 14 kom fra forsvarskomiteen, angående dette å sende våpenstøtte til Ukraina. Denne saken er igjen en av dagens mest aktuelle, og ba på mange argumenter. Det var svært gode argumenter fra både flertallet som var imot og fra mindretallet som var for. Mindretallet, FrP og Høyre, var svært for dette å sende militær hjelp til Ukraina, og mente humanitær hjelp kun ville føre til mer død. Dette syntes representant (94) fra Venstre var utrolig rart. Debatten endte med at saken ble forkastet. 

Innstilling 15 kom fra helse- og omsorgskomiteen, og handlet om forsvarlig behandling av psykisk helse hos unge. Komiteen satte fram et forslag om å ha en psykolog per 300-de barn i skolene, slik at det kunne avlaste andre psykisk-helse organisasjoner. Dette var flertallet enige i, men mindretallet mente dette var sløseri av midler. På tross av dette ble saken vedtatt, med stor forskjell i antall stemmer. 

Innstilling 16-18 

De rakk ikke å ta resten av stillingene fordi det var et mistillingsforslag.  

Den neste saken i denne delen var sak 15 som handlet om økt bistand til Afghanistan Partiene som var for var rødt, SV, PF, MDG og SP og var flertall. Partiene som var mot var FRP og var mindretall. Et argumenter som ble brukt for var at i Afghanistan har de vært gjennom mye som hungersnød og medisinsk mangel og vi må derfor hjelpe dem. Et argument mot var at disse pengene kan gå rett til å hjelpe Taliban.  

Denne saken ble vedtatt og det var 128 stemmer for og mot ble det 24 stemmer. Det var veldig rolig stemning fordi ingen hadde så mye å si.  

Den neste saken var sak 16 som handlet om innstilling av hurtigtog og lyntog mellom Oslo og Stockholm. Partiene som var for var Ap, Sv, MDG og rødt og var flertall. Partiene som var mot var FRP og var mindretall. Innstillingen ble vedtatt. Litt krangling om fakta, men ellers rolig stemning.  

Den neste saken var sak 17 som handlet om innvikling om kjernekraft. Partiene som var for var Ap, Sp, MDG og rødt og de var i flertall. Partiene som var mot var Høyre og var i mindretall. Saken ble vedtatt med 76 stemmer for og mot fikk 73 stemmer. Det var ganske rolig stemning. 

skrevet av: Samiha Ur-Rehman Khan og Aurora Veka-Thoresen

Første del av plenumsdebatten

by Silje Hartold Lillehagen | Mar 16, 2022 | Plenumsdebatt

Av Lin-Na Vu

Plenumsdebatt & votering blir delt opp i to økter, med en kort pause mellom. I den første delen av plenumsdebatt & votering tok de for seg de tre første sakene.

Den første saken de tok for seg var om beredskapslager for korn. Her er Høyre og Venstre sammen imot støtte om å øke dette. Mens SP, SV, AP og FrP er for dette. Høyre og Venstre er imot dette forslaget grunnet at disse ressursene er bedre brukt andre steder ved for eksempel å styrke matproduksjonen vi har i Norge. De trekker også frem at dette vil være med på å støtte de internasjonale handelsrutene Norge har med andre land, og styrke mattilførselen på den måten. De ser også på dette som en mer bærekraftig løsning på problemet om å løse mulig matmangel. I en replikk kommer det frem at selv om korn er kostbart vil det kreve mer både økonomisk og teknologisk av oppbevaring av fisk, mens korn krever mindre energikrevende anlegg. Flertallet som da er for beredskapslager for korn sier derimot at en krise kan ramme når som helst, slik vi har sett både fra Corona pandemien og nå krigen i Ukraina. De nevner at vi trenger trygghet og forutsigbarhet. Både Russland og Ukraina er øverst på verdens største kronprodusenter, og med krigen stiger prisene. Derfor mener SP, SV, AP og FrP at Norge skal gjenopprette beredskapslageret for korn. For beredskapslager av korn vant med 115 stemmer, altså flertallet, mot 54 stemmer som stemte imot beredskapslager for korn.

I den andre saken de tok opp i den første delen av plenumsdebatt & votering tok de for seg samtykkeloven mange i dag ønsker. Igjen er Høyre og Venstre mot denne saken. De mener politiet og jurister ikke har nok ressurser eller ansatte til å vurdere slike saker, og at en lik lov vil føre til justismord. Norge har valgt å sammenligne seg med andre land, Sverige, Danmark og Frankrike som har samtykkelov, men sammenlignet med dem har Norge hatt innført kriminaliseringen for grov og uaktsom voldtekt i over 20 år, noe de andre landene ikke har. Noe de da mener ikke er greit å sammenligne Norge med disse landene. Representant 68 føyer til med at de ikke ser poenget i hvordan nei til samleie skal føre til justismord. Noe representanten fra Høyre sier seg uenig i fordi det er vanskelig å kunne bevise samtykke. I innlegget for samtykkelov blir det nevnt at samtykke ikke har noe å si i Norge, og at voldtekt i Norge kun blir kategorisert som voldtekt om det inneholder vold, trusler eller doping. I en replikk blir det nevnt at i Sverige har voldtektssaker gått opp med hele 75% etter at samtykkeloven ble innført. Replikken blir tatt imot av justis og beredskapsministeren som mener at flere og økte anmeldelser understreker at en slik lov er nødvendig. Saken ble forkastet med 68 stemmer mot og 62 stemmer for samtykkeloven.

I den tredje og siste saken i den første delen av plenumsdebatt & votering ble selvbestemt abort diskutert og når grensen på dette burde være. På den andre siden mener Høyre, Pasitentfokus og KrF at abortloven bør beholdes slik den er i dag. Dette begrunner de med at etter uke 12 er fosteret ferdig utviklet og at noen kvinner kan kjenne bevegelser fra og med uke 15 og 16. De nevner også at i uke 18 er fosteret så stor at man må gjennomføre aborten som en fødsel. En replikk senere i debatten fra KrF tilføyer at etter uke 12 gjelder ikke beslutningen kun kvinnen, men også fosteret i magen som nå er ferdig utviklet, altså to liv og ikke kun et. Abort er et tema mange har mange meninger om, og disse kom godt frem i denne debatten. Replikk «det er allerede en høy terskel for abort, det er ikke noe kvinner syns er gøy, så vi trenger ikke nemder for å ha en terskel for abort». Både SP, SV, Rødt, Venstre og AP mener at grensen burde utvides til uke 18. De nevner at kvinner som søker om abort etter uke 12 opptil uke 18 får det godkjent uansett. De mener at dette ikke vil være med på å øke antall aborter, men gjør situasjonen for kvinner i en allerede vanskelig situasjon lettere. Saken blir videre vedtatt, og det var 90 stemmer for selvbestemt abort etter uke 18 og 42 stemmer imot selvbestemt abort før uke 18.

Etter tre saker ble det en pause før resten av plenumsdebatt & votering vil fortsette etter pausen, med flere saker.